Å se seg tilbake

«Jeg syns mange kristne er altfor opptatt av det som har vært. De fokuserer og dveler ved fortiden og glorifiserer ofte den. Men er det ikke framtiden vi skal være opptatt av da?»

Få ting er så fristende som å se seg tilbake. Særlig hvis den nære fortid er framgangsrik. Da gjør det godt å «suge på karamellen». Det er en god opplevelse, men den hører fortiden til.

Et feil fokus på gårsdagens bragder kan også føre til hovmod. Stolthet ligger snublende nær oss alle, og den skal vi passe oss for.

La oss også nevne at et feil fokus på fortiden kan gjør en mismodig. Motløsheten er tung å bære. Det er en viktig sannhet Jesus understreker når han sier at «Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»

Gode, gamle dager

Eksemplet Jesus bruker er svært praktisk. Han viser til et faktum ingen kan benekte. Ingen bonde har noen gang pløyd en rett fure mens han så seg tilbake over skulderen. 

Jesu ord er svært viktige i vår tid også. Det er lett å leve i de gode opplevelser og tider som har vært. For noen blir disse opplevelsene bare større og større for hvert år som de ligger bak i tid. Da forherliges de gode gamle dager. Andre fokuserer på de store opplevelser som ligger i den nære fortid. Begge deler er feil fokusering.

Morgengry

Det fortelles en historie om et barn som var med bestefar på en strandtur. Bestefar møter en gammel mann som er svært misfornøyd. Alt er galt i hans verden. Av alle plager han hadde, var han også den dagen blitt angrepet av et solstikk. Den lille gutten hadde hørt på samtalen, men hadde ikke oppfattet det helt, og da de forlot den klagende gamle mannen sa barnet til bestefar: «Bestefar, jeg håper du aldri kommer til å lide av solnedgang!» Den kristne marsjerer videre, ikke mot solnedgangen, men mot morgengryet. Det er det viktig å være klar over.

En god bonde ser seg ikke tilbake. Han planlegger alltid framtiden. Derfor forbereder han de ulike fasene. Det er én tid til å pløye.Det er én tid til å så. Det er én tid til å høste.

Øder krefter

På et annet område er det også skadelig å fokusere på fortiden: Det er når en dveler ved de nederlag som hører fortiden til. Disse hendelsene har også en tendens til å vokse etter som årene går.

Vi har møtt mennesker som nesten ikke kan tilgi seg selv for dumme ting som har skjedd i fortiden. Mye krefter går med til stadig å gjennomleve triste ting og hendelser i fortiden. Har en tatt et oppgjør med sin fortid og bedt om tilgivelse for det aktuelle, kan en legge «den ballen død». Det som Herren har tilgitt - er borte. Dermed kan en gå framtiden i møte med Guds tilgivende nåde og med en rak rygg.

Rett fokus

Fokus på framtiden er viktig i livet og i menighetsarbeidet. Det har konsekvenser for hvordan en arbeider. Hvordan vi har gjort det før blir mindre viktig. Hvordan vi gjør det nå for å møte mennesker i vår egen samtid blir viktigere. Arbeider og taler vi slik at mennesker i dag opplever det vi gjør som relevant? Legger vi djerve planer for framtida som gjør menigheten i stand til å nå menneskene rundt oss med det gode budskap og gjør vi dem til disipler, eller er vi mer opptatt av å bevare tradisjonene, formene og metodene, eller gjenskape de gode opplevelsene vi en gang hadde? Dette betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal lære av fortida. Av og til kan hendelser og satsinger i inspirere oss til å ta risiko i vår satsing for framtida. Ofte er våre menigheter et resultat av at noen før oss har gjort satset på en dristig måte og skapt de menighetene vi er en del av. Det kan være positive kilder til motivasjon, og vi skal selvfølgelig lære av dem.

Ta et valg

Samtidig - Mannen som kom til Jesus og som sa at han ville følge ham, fikk av Jesus verken høre: «Følg meg!» eller: «Gå hjem!» Han fikk derimot høre at ingen som pløyer ser seg tilbake. Dermed måtte mannen selv ta sin egen beslutning.

Kanskje nettopp den dagen ble han minnet om det aller viktigste: Ingen som pløyer ser seg tilbake! Dette er en viktig påminnelse også i våre menigheter.

Publisert i Dagen 24.11.2015: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen