Skal vi si ifra om hva vi mener?

Skal vi som kirke si tydelig ifra om hva vi mener i lære- og verdispørsmål med fare for at vi mister dialogen med kirkefremmede - eller skal vi være forsiktig med å utrykke det vi mener for å beholde en god samtale, vinne tillit og skape inngang for evangeliet?

Hvordan vi kommuniserer vil bl.a. være avhengig av hva som er temaet, hvem vi kommuniserer med og hvor kommunikasjonen skjer. Det som kan slåes fast er at vi verken kan eller bør forsøke å holde våre standpunkter skjulte. Den tiden er over. Noen kirker har forsøkt det, men etter hvert har de, på grunn av ulike aksjoner og lignende, blitt presset så hardt at de til slutt er tvunget til å si det de mener. Å havne i en slik situasjon er ikke en god løsning og skaper langvarige, sterke og unødige diskusjoner.

Andreas Hegertun (Dagen. no, 19.3) understreker at hverken frykt for verden eller frykt for å bli upopulære må bestemme måten vi kommuniserer med omgivelsene på. Det er vi helt enige i, men dette rådet løser ikke alle sider ved kommunikasjonsutfordringene våre. Det kommer heller ikke våre råd til å gjøre, men vi forsøker likevel å komme litt lengre i tankerekken om dette temaet.

Nåde

Hvordan skal vi opptre når kontroversielle temaer om viktige samfunns- og verdispørsmål reises og når vi forventer at andre kristne eller storsamfunnet er uenige. Det er i alle fall viktig at vi ikke i vår debattlyst overskygger evangeliets nådefulle budskap.

I de fleste sammenhenger er det lett å snakke om nåde. Synden som gjorde korset nødvendig er det vanskeligere å snakke om i dagens samfunn. Samtidig er det nødvendig fordi enkeltindivider trenger tilgivelse for synd og fordi de kristne verdiene som blant annet tar synden på alvor er gode for å bygge individer, familier og samfunn. 

Når vi snakker eller skriver om kontroversielle verdispørsmål må vi alltid være saklige. Det er ikke tjenlig at vi 'skriker' om hva vi mener er rett. I fjesboka er dessverre dette ikke uvanlig. Når vi snakker og skriver må vi alltid holde oss til saken og argumentene må være godt begrunnet. Begrunnelsene må komme før konklusjonene. Å slippe et synspunkt ut på nettet mens man er irritert eller opprørt er aldri lurt. Stempling av meningsmotstandere er heller ikke riktig. Å påstå at dem man er uenige med er preget av frykt, vil medmennesker vondt, er dumme, onde, ikke bryr seg om svake er normalt dårlige argumenter, som oftest feil og det gir oss unødig mange motstandere. Det kan derfor bidra til å fjerne mennesker fra evangeliet og kirken og det kan ende med at vi blir en isolert gruppe langt fra dem vi vil nå.

Åpen å raus

Mange mennesker velger å leve annerledes enn det Bibelen fordrer at vi som kristne skal. Vi vinner neppe slike mennesker ved å konstant fortelle dem hvor ille livet deres er. En kristen livstil som er åpen, raus, barmhjertig kan gjøre det. Dette er viktig å huske, men synspunktet kan dras så langt at vi ikke tør utfordre på noen områder. Det er heller ikke riktig.

Noen tenker at standpunktene våre skal utvikles i dialogen med medmenneskene. Det er viktig å føre reelle dialoger, høre etter og svare på en ordentlig og god måte på det som sies og skrives. Samtidig er det en god del områder hvor det er viktig på forhånd å klargjøre hva en står for. Det kan faktisk hindre unødige debatter og skape mer avslappede dialoger fordi det gir trygghet.

Vi tror kirker og kirkesamfunn bør slå fast sine teologiske standpunkter på tidspunkter hvor ulike saker ikke er kontroversielle. Å kort bemerke at 'dette har vi ment lenge' kan gi mulighet for å begrunne ståstedet på en saklig måte. Det vil dessuten da ofte finnes gode skriftlige begrunnelser som en kan finne tilbake til. Siden frikirkene og bedehusene i samfunnet ofte oppfattes som små og litt rare kan det være fornuftig å knytte seg til brede og godt begrunnede internasjonale bekjennelser/trosgrunnlag. Alt dette krever framsynthet og er ikke alltid like lett. Dessuten endrer kirker synspunkt på flere temaer over tid. I slike prosesser blir kommunikasjonen ofte skarp og hard. Vi tror det er viktig at en i tilknytning til lederrekruttering og ansettelser er klare på hvilke områder som vil kreve lojalitet i holdninger og kommunikasjon. Det tror vi kan redusere støynivået i debattene innad i kirkesamfunn og med omgivelsene på lang sikt.

Publisert i Dagen 18.04.2017: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen