Når kirker blir konsern

Jeg synes pastorene i kirken lever i en annen verden enn medlemmene. Det er lang ventetid for å få en liten prat. De driver med radio, TV, barnehager, skoler, bruktbutikk og mye mer. Hva tenker dere om en slik pastorfunksjon?

Fram til 80-tallet hadde norske frikirker og bedehusforsamlinger gjerne med én pastor eller forstander og ett lokale. På 80-tallet begynte dette å endre seg. Vi har fått noen større kirker med mange ansatte. Disse driver ikke bare vanlig menighetsarbeid, men de har også etablert nye virksomheter. Kirker driver grunnskoler og videregående skoler, barnehager, bruktbutikker, kulturskoler, institusjoner for rusavvenning, kafeer, TV- og radio, m.m. Det er ikke mange slike kirker, men det blir flere. I USA er det mange av dem.

KREVENDE

Er dette noe stort problem? Er det ikke bare å delegere ansvaret til enhetslederne? Jo, det er viktig å delegere, men det løser langt fra alle utfordringer for eieren, kirken. Å eie virksomheter er ansvarsfullt og krever innsats selv om man ansetter ledere for institusjonene.

Når en kirke starter en virksomhet, er det med en hensikt. Den vil noe. Da er det viktig å sikre at det kirken vil blir realisert gjennom virksomhetene, ikke bare de første månedene, men år etter år. Det krever innsats fra eieren. Når bemanningen øker fra noen få til flere hundre mennesker som arbeider i ulike institusjoner som kirken eier er utfordringene mange. En hel rekke mennesker, med ulik forståelse av kirken og dens virksomhet blir ansatt. Flere ledere og mellomledere rekrutteres og må utvikles, strategier formes og iverksettes.

INVOLVERING

Dersom eier ikke blir en sentral aktør i dette arbeidet, kan det fort sprike i mange retninger og realiseringen av kirkens mål blir ikke slik en ønsket. Flere virksomheter eid av kirker har med årene mistet vekstkraft og forfalt. Eier må selv ha ledere som kan drive lederoppfølging og -utvikling, strategiarbeid osv. om eierskapet skal lykkes.

Eierskap innebærer også ansvar for økonomi og personale. En må sikre at all virksomhet som kirken eier holder loven og har en god standard på arbeidet. Medarbeidere må følges opp på en ordentlig måte. Dessuten må en sikre at økonomien forvaltes på en lovlig og god måte. Mye av dette delegeres til lederne av virksomhetene, men kirken som eier har ansvar og om noe går galt kan kirken komme i et dårlig lys.

RISIKO

Å utvikle nye virksomheter innebærer alltid risiko. Etablering av egne ansvarlige selskap hjelper, men det løser ikke alle utfordringer. Over tid vil selskaper i samme konsern på ulike måter henge sammen, f.eks. gjennom investeringene som gjøres i nye selskaper, kapitalutvidelser eller lån mellom selskapene. Om en ikke skaper gode selskapsstrukturer og transaksjoner mellom selskapene, og har god oversikt kan mye gå galt. Institusjoner som kirken etablerer må også utvikles og fornyes.

Dessverre er det en del virksomheter eid av kirker som har forfalt, fordi inspirasjonen hos lederne som etablerte dem har forsvunnet eller fordi kirken ikke har akkumulert tilstrekkelig kapital i sine virksomheter til å foreta nødvendige ny-investeringer. Noen har valgt å selge til private aktører. Det kan være rett, men en må huske på at formålet med virksomheten kan endres ved senere eierskifter eller ved generasjonsskifte i selskapene som kjøper virksomheten. Er det da noen få store som kjøper disse virksomhetene, så kan konsekvensene for kristne virksomheter i Norge bli store.

ANSVAR

Kirker som blir konsern, må etter vårt skjønn profesjonaliseres. Ledere med kompetanse og erfaring fra ledelse av større virksomheter må rekrutteres. Kan pastoren(e) da overlate utvikling og styring av disse virksomhetene til de nye og profesjonelle medarbeiderne. Vi tror ikke det er klokt.

For at kirken og dens virksomheter skal få en retning og profil som kirken ønsker, må dens åndelige ledere være sentrale i utvikling og styring. Det vil få betydning for rekruttering av hovedpastor, og det betyr at vedkommende ikke kan ta like mye ansvar for enkeltpersoner i forsamlingen(e). Det samme skjer også om kirkens forsamling vokser og blir stor.

MELLOMLEDERE

Dette er krevende og kan skape avstand mellom kirkens medlemmer og toppledelsen. De må derfor utvikles flere nye pastorer - mellomledere som får tildelt et mere tradisjonelt hyrdeansvar. Det er viktig å legge mye arbeid i å utvikle de nye pastorenes legitimitet slik at medlemmene begynner å se på dem som deres hyrder.

Vi tror at kirker kan bidra på mange samfunnsområder. Sammen med vanlig forsamlingsarbeid kan kristne institusjoner bidra til at evangeliet når enda flere og til at vi påvirker enda flere med kristne verdier i vårt samfunn.

Dagen. Publisert på trykk 15.01.2019

Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen