Hjelp, jeg strekker ikke til!

Jeg har lest noen bøker om pastorer og ledere. Om jeg oppsummerer alle kravene har jeg ikke en sjanse. Jeg er jo bare et enkelt menneske som vil forsøke å bygge Guds Rike på jord. Hva tenker dere om dette?

Vi skjønner godt hva du mener! I en av de siste bøkene som er konsumert så gis det 52 egenskaper som skal gjøre deg til en god leder. Heldigvis er dette en av bøkene det er verdt å lese fordi forfatteren påpeker at alle kravene er en del av nåtidens romantisering av lederen med stor L. Den setter vanlige mennesker som forsøker seg som ledere på en pidestall. På et eller annet tidspunkt så vil de fleste som løftes eller løfter seg selv opp på denne måten krasjlande. 

Store krav

Slike lister brukes dessverre flittig av dem som har fått en kjapp innføring i ledelse fra ei bok plukket opp på flyplassen på tur til neste forretningsmøte. Ikke sjeldent møtes pastorer med kritikk med referanse til disse kildene. Han eller hun er ikke engasjerende nok, trygg nok, innovativ nok, fleksibel nok, tilstrekkelig analytisk eller kommunikativ - eller hva det nå måtte være. 

Det er ikke bare andre som har store forventinger til lederen. Som deg, så er de f leste brukbare ledere også selvkritiske. De bruker alle kravene og alle følte forventninger til å utforske sin egen utilstrekkelighet. På én måte så er det sunt. 

Du evaluerer deg selv og ønsker å lære av erfaring, men det kan også tippe over. Den vonde følelsen kan redusere din kreativitet og svekke din iverksetterevne. 

Situasjonsforståelse

Husk at noe av årsaken til kritikken fra andre er manglende innsikt i situasjonen, i detaljene eller dilemmaene du står i, men det er også knyttet til at vi som ledere - som alle andre - har svake sider også. Vi er rett og slett ikke flinke nok. Finnes det løsninger på denne utfordringen. Ja og nei. 

Ledere gjør feil, mange feil om enn forhåpentligvis ikke så mange fatale feil. Vi må leve med ledere som gjør feil - vi må også leve med oss selv når vi gjør feil. Vi må erkjenne at vi bare får det sånn passelig til. Samtidig er ikke dette noen blankofullmakt til middelmådighet! Er det mulig å lede på en god måte samtidig som en er feilbarlig? Det tror vi. 

Lære av våre feil

Om vi evaluerer oss selv og lar andre mennesker som vi har tillit til gjøre det, da kan vi lære av feilene våre og bli bedre. Dette fordrer at vi kjenner våre svake sider og er trygge. Er vi ikke den beste forkynner så bør vi ikke tale på hvert møte, men forberede oss ekstra godt hver gang vi skal på talerstolen. Liker vi best å inspirere så er det viktig at vi gjør det, men om vi bare gjør det så vil ikke kirken vokse. 

Vi må tvinge oss selv til å lære såpass mye om organisering, systemer, vekstfremmere osv. at vi i det minste forstår det når medarbeidere gjør noe som er riktig eller feil. Vi må dyrke fram en livsholdning om at jeg kan lære en del også på de områdene som jeg føler jeg er svak. 

Vi må heller ikke kunne alt. Noen vil og bør ha mer forståelse for noen sider av det som skjer i kirken din. La dem ta ansvar på disse områdene. Men om du som leder ikke kan noe om det andre holder på med vil kirken over tid fragmenteres, miste framdrift og retning. En sentral lederoppgave er å kunne litt om det meste som foregår slik at en er i stand til å veilede andre, ta fornuftige valg for kirkens helhetlige utvikling. 

Kunne litt om mye 

Om ansvaret for helheten i kirken eller i virkegrenen tas på alvor så vil ledere ofte kjenne på følelsen av å ikke ha tilstrekkelig dybdekunnskap om alle delene av virksomheten. Dette må vi leve med. Om vi velger å fordype oss for mye vil det nødvendigvis gå på bekostning av oversikten som er nødvendig for å skape sammenheng og helhet. 

Det er også viktig å bygge lederteam som til sammen har de viktigste kvalitetene. En klok lederutvikler har sagt at ledelsens oppgave er å skape team som gjør at hver av de enkelte lederne sine svakheter blir irrelevante. 

Det er altså viktig å kjenne seg selv og hele tiden lære av sine feil. Så kan en ikke oppfylle alle andres eller egne forventninger. En må forsøke å bygge opp medarbeidere rundt seg som kan bidra til at målene nås og en må selv ta ansvar for helheten. Det er viktig å understreke at medarbeidere på mange steder ikke står i kø. En må derfor ha evne til å bruke det som er tilgjengelig, men - og det er et viktig men - det er nødvendig at de en rekrutterer har gode holdninger. Av og til er det derfor riktig å renonsere noe på målene - eller på tempoet en gjerne skulle ha holdt - fordi alternativet kan skape langsiktige problemer i lederteamene.

Publisert i Dagen 25.07.2017: Jan Inge Jenssen og Sten Sørensen