Er det mulig å unngå polariseringen?

Mange hevder at meningsfrontene blir tydeligere i samfunnet. Grupper i befolkningen står i økende grad mot hverandre og mange hevder at flere beveger seg mot ytterpunktene på menigsaksen. Er det slik og er det mulig å redusere polarisering? Ja og nei!

Det er tydelig at ulike synspunkt også med tanke på sentrale kristne verdier i økende grad blir synlige og står mot hverandre. Klassiske verdier står mot liberale verdier.

Noen eksempler

Noen ser på abort som kvinnefrigjøring, mens andre ser på det som drap utført med industriell kapasitet og effektivitet. Dette har vi levd med siden 70-tallet, men abortgrensene utvides. Denne utviklingen er ikke uventet. Har man først bortforklart den uendelige verdien til barnet i mors liv så er veien kort til å ville ha fri abort fram til fødsel – og også etter fødsel. I Norge foreslås det at grensen for selvbestemt abort utvides til uke 18. Krefter i flere samfunn bl.a. flere i den demokratiske eliten i USA vil åpne for abort til fødsel og noen til og med like etter. Å hjelpe til å ta livet av eldre som ønsker å dø er i samme «gata».

Om man føler at man er født i feil kropp så tilbyr samfunnet i økende grad pubertetsblokkere til svært unge mennesker og det tilbys i økende grad kjønnsoperasjoner. Noen oppfatter dette som frigjørende, andre ser på det som grov mishandling av barn og voksne. Noen oppfatter det slik at ekteskap er mellom ei kvinne og én mann. Mange mener at alle som er glad i hverandre skal få gifte seg uavhengig av kjønn, og for et økende antall mennesker skal også flere enn to kunne gifte seg.

For mange av oss er disse utviklingstrekkene eklatante brudd på sentrale sider i vår gudstro. Våre tanker går til historiske despotiske regimers ugjerninger. Å forsøke å konstruere kjønn basert på subjektive følelser er etter manges skjønn grove overtramp av verdier i den kristne tro. Ideologien som bevisst bekjemper kjernefamilien, livstidsforpliktelsen mellom ektefeller, mors og fars betydning for barn slik f.eks. Foreningen Fri gjør i Norge, slik Planned Parenthood og Black Lifes Matters gjør i USA, er også brudd med kristne verdier og vi tror det er farlig for samfunnet. Begrensningen i ytrings- og religionsfrihet også i Norge og andre vestlige land, er urovekkende særlig når det dreier seg om de områdene som er knyttet til grunnleggende verdier for enkeltmennesker.

Hvem har skylden?

På den konservative siden har synspunktene i hovedsak stått stille, eller til og med beveget seg en del med «tidsånden». Så er det nok noe ved medieutviklingen som kan gi oss en følelse at kristne også beveger seg mot det ekstreme. Skarpheten i uttrykkene er større på sosiale medier enn det man tidligere så og hørte i de tradisjonelle mediekanalene.

Likevel er det helt klart at klassiske kristne i hovedsak står fast i sine bibelske begrunnede verdier, mens de andre beveger seg mot meningsaksens ytterpunkt og blir mere og mere ekstreme. Dessverre.

Et glimt av håp er at flere som tidligere ikke har ytret seg er lei av utglidningen de ser i samfunnet og som stort sett begynner på venstresida. Noen opinionsdannere utenfor de tradisjonelle kristne rekkene sier heldigvis i større grad i fra.

Snakke sant

Det er flere måter å oppføre seg på i møtet med utvikling. Det er ikke riktig å overdrive og være unødig krass. Det blir litt som skyggeboksing, man karikerer en fiende og så «slår» man for å bekjempe fienden som ikke, eller bare delvis finnes.

Det er viktig å tenke nøye igjennom hvilket språk og argumenter man bruker, men varsomhet i ordvalget må samtidig ikke tilsløre de grunnleggende verdimessige forskjellene. Det siste er like problematisk som det er å overdrive, karikere, og bruke skjellsord.

Ett eksempel: Så godt som alle kristne vil la homofile selv velge hvem de blir glade i og bor sammen med, og slike valg må mennesker ikke blir forfulgt eller straffet for. Å utrykke seg så skarpt at dette blir uklart er å gå over grensen. Samtidig må kristne kunne hevde at homofilt samliv er synd og at normen for ekteskap bør være som den har vært i uminnelige tider.

Svar på spørsmål

Svaret på spørsmålet jeg stilte i tittelen på denne artikkelen er dessverre nei. Så lenge den ene siden beveger seg mere og mere i ekstrem retning og det dreier seg om fundamentale verdier i den kristne tro, tillater ikke samvittighet oss å tie stille. Dette gjelder uansett hva faren for stempling og kansellering måtte bli, og uansett hvilken straff myndighetene måtte finne på å gi de ulydige.

Publisert i Norge i Dag april 2024